<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
		<rss version="2.0">
		<channel>
			<title>Misa.no latest news</title>
			<copyright>Copyright &#169; MISA </copyright>
			<description>Misa.no latest news</description>
			<language>no-no</language>
			<link>http://www.misa.no/</link>
		<item>
			<title>Høyhastighetsutredningen er klar!</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/hoeyhastighetsutredningen_er_klar_/</link>
			<description>&lt;p&gt;
	Samarbeidspartere MiSA, Asplan Viak, Verkehrswissenschaftliches Institut Stuttgart Gmbh (VWI Stuttgart), Brekke &amp; Strand Akustikk AS og Avinett har gjennomført miljøutredningen som inngår i Høyhastighetsutredningen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	MiSA har gjort klimautredningen, der vi har sett på livsløpsutslipp av klimagasser ved utbygging og drift av høyhastighetsbane, og sammenlignet dette med klimaregnskapet til alternativet uten utbygging.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Våre beregninger viser at det er stor variasjon mellom ulike korridoralternativer når det gjelder eventuell klimanytte av høyhastighetsbane i Norge.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Samlet er 12 ulike linjeføringer vurdert. De er alle svært ulike med hensyn på landskapsutfordringer, lengder og marked.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Noen linjeføringer betaler seg klimamessig &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Utredningen identifiserer linjeføringer med positiv tilbakebetalingstid. Den mest lovende løsningen er linjen Ø2:P Oslo-Trondheim via Østerdalen, som har både kortest tilbakebetalingstid og størst klimareduserende effekt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Også to av alternativene mot Bergen betaler seg innenfor vurderingsperioden, henholdvis N1:Q til Bergen via Numedal, og Ha2:P til Bergen via Hallingdal.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Linjeløsningene mellom Oslo-Stockholm er funnet å ha positive tilbakebetalingstider, men denne konklusjonen er dog avhengige av de begrensninger som er gjort med hensyn på banenettet, siden utbygging av banen kun er tatt med frem til Karlstad (40 % av samlet linjelengde).&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Trekantforbindelsen H1:P mellom Oslo/Bergen/Stavanger har positive tilbakebetalingstid under visse modelloppsett.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Sensitivitetsvurderingen viser at rangeringen av linjeføringer er robust under ulike modellsettinger.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Forutsetninger for klimanytte&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Det er enkelte forutsetninger som er bestemmende for rangeringen av linjeføringene og i vurderingen av høyhastighetstog som klimatiltak:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
	&lt;li&gt;
		Landskapsutfordringer og marked bestemmer klimaegenskapene&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;
	Tunneler har mye høyere klimagassutslipp I utbygging sammenlignet med vanlige dagstrekninger. Andel av banelengden som er tunnel varierer mye mellom linjeføringene, mellom 22-66 % av samlet linjelengde, og andelen tunnel er en kontrollerende faktor for klimaprestasjonen til høyhastighetsbane.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	De norske linjene er i den lavere enden av skalaen når en sammenligner med høyhastighetsbaner internasjonalt. Dette gir at bidrag fra utbygging og drift av infrastrukturen må deles på tilsvarende færre passasjerer.&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
	&lt;li&gt;
		Klimabesparelser avhenger av markedsoverføring fra flytransport&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;
	Landbaserte transportløsninger har klimagassutslipp per person-km tilsvarende eller bedre enn mange av høyhastighetslinjene. Høyhastighetsbane som klimatiltak avhenger derfor av volum og andel av trafikk overført fra flytransport.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Les hele rapporten og underlagsmaterialet&lt;br /&gt;
	&lt;br /&gt;
	&lt;/strong&gt;Rapporten som slippes nå er for det som kaller fase 3, det vil si de endelige resultatene fra utredningen. Forutsetningene for klimaberegningene finnes i rapport fra fase 2. Begge rapportene for klima er tilgjengelige under&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Resultatene fra de andre arbeidspakkene i Høyhastighetsutredningen er tilgjengelige fra Jernbaneverkets hjemmesider.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;NB&lt;br /&gt;
	&lt;/strong&gt;&lt;em&gt;Linjene N1:Q og Ha2P er ikke inkludert i denne foreløpige rapporten, men resultater for alle linjeføringene har blitt presentert til utredningen. Endelig rapport for klima slippes 3. februar. &lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
</description>
			<pubDate>0</pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Klimakostanalyse av Oslo kommune</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/klimakostanalyse_av_oslo_kommune/</link>
			<description>&lt;p&gt;
	Oslo kommune har et ønske å avdekke sitt klimafotavtrykk, det vil si alle direkte og indirekte utslipp som forårsakes av den kommunale tjenesteproduksjonen, definert i henhold til GHG protokollen. Til dette benytter vi modellen klimakost, som effektivt er i stand til å generere miljø og klimafotavtrykk basert på rapporterte data til KOSTRA.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Resultater viser at Oslo kommune gjennom sin produksjon av kommunale tjenester er ansvarlig for omtrent 580 000 tonn CO2 ekvivalenter i et livsløpsperspektiv. De to største bidrag i henhold til innkjøp/aktivitet er energi og infrastruktur (vedlikehold og investeringer til bygg, vei og anlegg). Viktigste tjenestefunksjoner er relatert til utdanning og helse.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Videre ser vi at kun 3 % av utslippene regnes som direkte utslipp fra forbrenning av drivstoff og fyringsolje. Til sammenligning er hele 45 % av klimafotavtrykket utslipp i utland som følge av Oslo kommune sitt forbruk. Dette viser med tydelighet viktigheten av å benytte livsløpsperspektivet, samtidig som det introduserer nye tiltaksmuligheter gjennom å stille klimakrav til underleverandører.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;img alt=&quot;54562-figur_oppsummering.png&quot; id=&quot;imageID_146_0&quot; src=&quot;http://www.misa.no/images/content/54562-figur_oppsummering.png&quot; title=&quot;54562-figur_oppsummering.png&quot; /&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Figur fra rapport:&lt;/strong&gt; klimakost fordeler effektivt klimafotavtrykket på ulike innkjøpskategorier og tjenesteoppgaver&lt;/p&gt;
</description>
			<pubDate>0</pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Lavkarbon-julekaker</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/lavkarbon_julekaker/</link>
			<description>&lt;p&gt;
	Dyrene i Hakkebakkeskogen har gjennom tidene alltid vært veldig opptatt av sin miljøpåvirkning. Baker Harepus begynte derfor tidlig å oppgi fotavtrykk for produktene sine.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Nå har MiSA benyttet Harepus sine data og laget en kalkulator som viser klimafotavtrykket til ulike julesmåkaker.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Prøv våre favoritter eller finn ut av fotavtrykket til dine julekaker!&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Til MiSAs &lt;strong&gt;&lt;em&gt;&lt;a href=&quot;http://misa.no/om_misa/misa_s_lavkarbonjulekaker/&quot;&gt;lavkarbon-julekaker kalkulator&lt;/a&gt;&lt;/em&gt;&lt;/strong&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
			<pubDate>0</pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Kurs i Simapro i november</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/kurs_i_simapro_i_november/</link>
			<description>&lt;p&gt;
	Se mer på denne siden: &lt;a href=&quot;http://misa.no/kampanjer/kurs_i_simapro/&quot;&gt;&lt;u&gt;&lt;strong&gt;Kurs i simapro&lt;/strong&gt;&lt;/u&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
</description>
			<pubDate>0</pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Lite klimavennlige anskaffelser</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/lite_klimavennlige_anskaffelser/</link>
			<description>&lt;p&gt;
	MiSA har nettopp ferdigstilt en ny studie, som undersøker andelen av klimafotavtrykket til norske kommuner som møtes med miljøkrav.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Klimakrav kun for 11 %&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Resultatene viser at anskaffelser som står for 73 % av klimaregnskapet til kommunene ble gjort uten noe from for miljøkrav i 2009. Kun 11 % av klimaregnskapet til kommunene ble møtt med sterek miljøkrav ved innkjøp.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Manglende verktøy for retting av grønne innkjøp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Tilnærmelsesvis tre fjerdedeler av klimagassregnskapet til norske kommuner stammer fra anskaffelser av varer og tjenester til kommunale aktiviteter. Grønn innkjøpspraksis er dermed en stor mulighet for kommunene til å bedre sitt klimaregnskap.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Når klimakrav brukes ved anskaffelser for bare en liten andel av klimaregnskapet er årsaken todelt:&lt;br /&gt;
	- Miljøkrav brukes på en liten andel av offentlige anskaffelser, og ikke der de betyr mest.&lt;br /&gt;
	- Bruk av kravene gjennomføres i liten grad på de områdene de faktisk anvendes.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Resultatene viser tydelig at offentlige virksomheter mangler verktøy for retting av innkjøpskrav. Det savnes også et system for å kartlegge og følge opp grønn innkjøpspraksis i kommunene.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Økende grad av tjenestekjøp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	En gjennomgang av tallene for de siste ti årene viser at en økende andel av klimaregnskapet til kommunene skjer via kjøp fra private tilbydere og interkommunale selskap. Tjenestekjøp omfattes i liten grad av regjeringens fokusområder for grønne innkjøp, og selskapene som tilbyr dette trenger ikke selv å forholde seg til krav om klimavennlige anskaffelser.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Studien tar for seg kommunale innkjøp, men tilsvarende konklusjoner forventes for andre offentlige virksomheter.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Hvordan er beregningene gjort&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Studien ser på alle kommunale anskaffelser og kommunenes samlede klimaregnskap for 2009. Tallene som gjelder bruk av miljøkrav er utgitt av Difi, direktoratet for forvaltning og IKT. Med svake miljøkrav menes generelle krav til leverandøren, mens sterke miljøkrav er produktrettede krav som gjelder miljøegenskaper ved anskaffelsen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Kommunenes samlede anskaffelser er hentet fra KOSTRA, kommunenes rapportering til staten. Utslippsberegningene er gjort med Klimakost, MiSAs egenutviklede utslippsmodell for direkte og indirekte utslipp fra norske sektorer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	 &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Rapporten og pressemelding er tilgjengelig under&lt;/p&gt;
</description>
			<pubDate>0</pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Klimaregnskap for Oslo-VM ferdigstilt</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/klimaregnskap_for_oslo_vm_ferdigstilt/</link>
			<description>&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Om oppdraget&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	MiSA ble gitt i oppdrag å sette opp et klimaregnskap for VM på ski i Holmenkollen i 2011. Målet var å utvikle et så komplett utslippsinventar som mulig, for et vidt spekter av bidrag, inkludert:&lt;br /&gt;
	- utslipp knyttet til bygging av infrastruktur&lt;br /&gt;
	- reiser og hotellopphold&lt;br /&gt;
	- matservering, og&lt;br /&gt;
	- energibruk under selve arrangementet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Arrangementet var avhengig av bidrag fra et utall leverandører med ulik organisering. Forskjellige ordninger for betaling og registrering av innsatsen fra leverandørene gjorde det til en komplisert oppgave å sette opp et samlet klimaregnskap.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Skiforbundet og Hvit vinter ønsker at rapporten ville sette en standard for klimaregnskap for lignende idrettsarrangement, og identifisere de største bidrag og derav fokusområder for utslippsreduksjoner i fremtidig arrangement.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Klimaregnskapet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Analysen viser et totalt klimafotavtrykk på nærmere 4,7 ktonn CO2 ekvivalenter, med energi, transport og forbruk og avfall som de største bidrag. De største postene innenfor hvert av disse områdene er som følger:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Energi&lt;/strong&gt;: diesel brukt til aggregater i arenaområdet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Transport&lt;/strong&gt;: flyreiser til Oslo spesielt, men også transport av publikum til Holmenkollen, shuttle-busser og løypemaskiner.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;strong&gt;Forbruk og avfall&lt;/strong&gt;: VM-produkter, kulturaktiviteter og snørydding.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Positive funn er det lave bidraget til transport av publikum fra Oslo til Holmenkollen, grunnet bruk av kollektive løsninger som buss og metro. Høyest enkeltbidrag skyldes bruk av diesel til aggregat for oppvarming av telt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Forbruk og avfall er i sum 27 % av klimafotavtrykket, dette til tross for at alle bidrag ikke ble tatt med på grunn av mangel på data. En forbedring i metoder for datainnsamling av denne delen spesielt er nødvendig i fremtidige analyser.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Rapporten fra MiSA er er tilgjengelig under, og inngår som en del av Hvit vinters &lt;a href=&quot;http://www.skiforbundet.no/arrangement/Documents/HV_1108_10232_Miljørapport_v5_lavoppl.pdf&quot;&gt;miljørapport for ski-VM&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
			<pubDate>0</pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Nye ansatte</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/nye_ansatte/</link>
			<description>&lt;p&gt;
	MiSA ansetter  sommer og høst 2011 tre nye medarbeidere.:&lt;br /&gt;
	 &lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
	&lt;li&gt;
		&lt;strong&gt;Johanne Hammervold&lt;/strong&gt; holder på å fullføre sin PhD-avhandling om LCA av infrastruktur for vei ved institutt for vann- og miljøteknikk på NTNU. Fra før har hun bakgrunn fra industrell økologi (MSc). Johannes rolle i MiSA blir divers med både prosjektledelse og LCA-analyser for infrastruktur. I tillegg skal hun jobbe med aluminium (EU-prosjektet SuPlight)&lt;br /&gt;
		 &lt;/li&gt;
	&lt;li&gt;
		&lt;strong&gt;Hrefna Rûn Vignisdottir&lt;/strong&gt; har bakgrunn fra industriell økologi (MSc). Hun skal jobbe med LCA, IOA og utvikling av ulike miljøanalyseverktøy i tillegg til prosjektledelse.&lt;br /&gt;
		 &lt;/li&gt;
	&lt;li&gt;
		&lt;strong&gt;Carine Grossrieder&lt;/strong&gt; har allerede sittet hos MiSA i forbindelse med sin masteroppgave på LCA-analyser av infrastruktur for jernbane. Hun har bakgrunn fra industriell økologi (MSc) og skal jobbe med LCA- og IOA-analyser.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
</description>
			<pubDate>2011-06-24 </pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Fullt hus i sommer :-D</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/fullt_hus_i_sommer_d/</link>
			<description>&lt;p&gt;
	Studentene vil jobbe med flere interessante problemstillinger knyttet til aktuelle prosjekter i MiSA. Noen av dem vil også jobbe videre med dette i prosjektarbbeid og masteroppgave. Temaene for årets sommerjobber er:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
	&lt;li&gt;
		Interaktiv visualisering av LCA-data for jernbane.&lt;/li&gt;
	&lt;li&gt;
		Bærekraftig produksjon og bruk av aluminium (knyttet til EU-prosjektet SuPLight hvor MiSA deltar)&lt;/li&gt;
	&lt;li&gt;
		Oppdatering av klimakalkulator for avfall (for Grønt Punkt)&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
</description>
			<pubDate>2011-06-24 </pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Vellykket Simapro-kurs avholdt i Oslo</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/vellykket_simapro_kurs_avholdt_i_oslo/</link>
			<description>&lt;p&gt;
	8 deltakere fra 4 ulike firma deltok på et todagers kurs i bruk av &lt;a class=&quot;tooltip&quot; rel=&quot;2&quot; target=&quot;_blank&quot;&gt;Simapro&lt;/a&gt; i Oslo 25-25 mai. Kurset gikk gjennom grunnleggende modellering med softwaren, ulike aspekter av LCA, samt mer avanserte modelleringstilnærminger. Kurset hadde deltakere fra konsulentselskaper og forskningsmiljøer.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	I tillegg har det blitt arrangert noen private kurs for enkeltbedrifter i løpet av våren.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	Vi vil forsøke å avholde et nytt felleskurs i løpet av høsten. Ta kontakt hvis du er interessert.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	 &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;
	&lt;a class=&quot;tooltip&quot; rel=&quot;2&quot; target=&quot;_blank&quot;&gt;simapro&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
</description>
			<pubDate>2011-06-24 </pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Vil du jobbe hos oss?</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/vil_du_jobbe_hos_oss_/</link>
			<description>&lt;p&gt;Vi søker etter en rådgiver i livsløpsvurdering (LCA) og miljøsystemanalyse. Du må ha jobbet med LCA og tilsvarende metoder tidligere i utdanning og/eller arbeid, fortrinnsvis med grad MSc eller PhD. Andre egenskaper som blir vektlagt er kjennskap til andre verktøy innenfor industriell økologi, gjennomført forskningsarbeid, erfaring innen prosjektstyring, og evne til selvstendig arbeid.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Ferdigheter i engelsk og andre språk blir blir verdsatt, men å kunne kommunisere tydelig på norsk er et krav. Kvinner oppfordres til å søke.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi kan tilby utfordrende arbeidsoppgaver i spenningsrommet mellom miljørådgivning og miljøanalyse, oppdragsforskning, produkt- og organisasjonsutvikling. Du vil arbeide på en lærerik arbeidsplass, med miljøspørsmål slik de oppleves og vurderes fra ulike utgangspunkt.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Lønn avtales etter kvalifikasjoner.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Arbeidssted vil fortrinnsvis være ved vårt kontor på Beddingen 14, med start august 2011.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Kontakt Johan Pettersen for mer informasjon, tlf 938 09 682.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Søknad og CV sendes på epost til &lt;a href=&quot;mailto:johan@misa.no&quot;&gt;johan@misa.no&lt;/a&gt; innen 1. april 2011.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Se også vedlagt dokument med utlysningstekst.&lt;/p&gt;</description>
			<pubDate>2011-02-21 </pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Sommerjobber / Intern positions</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/sommerjobber_intern_positions/</link>
			<description>&lt;p&gt;&lt;b&gt;Sommerjobber 2011&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;
MiSA fortsetter suksessen med å tilby sommmerjobber til indecol-studenter. I år søker vi etter &lt;u&gt;tre &lt;/u&gt;kandidater.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Arbeidet vil bestå i bruk av livsløpsvurdering (LCA) og verktøy for å lage presentasjoner for analyse og kommunikasjon. Vi har flere mulige prosjekter, men har ikke bestemt oss for endelig prosjektdefinisjoner enda.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Vi vil kunne kreve norskkunnskaper for noen av stillingene. Studenter som velger å gjøre fordypningemne for MiSA vil bli bli pioritert.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Interesserte kandidater kan sende CV, søknadsbrev og karakterutskrift til &lt;a href=&quot;mailto:johan@misa.no&quot;&gt;johan@misa.no&lt;/a&gt; innen 1. april. Emnebeskrivelser finnes i pdf nederst på siden.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Summer internships 2011&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;
MiSA wishes to continue the successful tradition of summer internships for IndEcol students.&lt;/p&gt;
&lt;div&gt;
&lt;div&gt;This year we are seeking &lt;u&gt;three&lt;/u&gt; interns, each for a period of approximately 5 weeks. We have several interesting prospective projects, but final projects remain to be decided.&lt;/div&gt;
&lt;div&gt; &lt;/div&gt;
&lt;div&gt;Students that complete their MSc fall project (fordypningemne) for MiSA are prioritized.&lt;/div&gt;
&lt;div&gt; &lt;/div&gt;
Interested candidates should send Resume, Front Letter, and Transcript of course results at IndEcol to &lt;span&gt;&lt;a href=&quot;mailto:johan@misa.no&quot;&gt;johan@misa.no&lt;/a&gt;&lt;/span&gt;&lt;span&gt;, by April 1&lt;sup&gt;th&lt;/sup&gt; the latest. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;About the positions&lt;br /&gt;
&lt;/b&gt;The work will involve use of LCA skills and software, and presentation software such as SAP Crystal Dashboard Design. We expect the internships to result in tools to be used internally in MiSA and by our customers.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Students that complete their MSc fall project (fordypningsemne) for MiSA are prioritized, see the following two projects in the pdf below. &lt;br /&gt;
- Light-weight components in transport systems&lt;br /&gt;
- Livsløpsvurdering av infrastruktur for hurtigtog i Norge&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;We are looking for eager students that have completed the LCA course and want to apply their industrial ecology knowledge to an actual case. We may require Norwegian communication skills for some of the internships.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;The project will run through minimum 5 weeks, starting in June and be finished before fall semester 2011. The total internship period may be extended beyond 5 weeks if external funding is found.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;The salary is 180 NOK per hour before tax, at 37.5 effective work hours per week. In addition there is a 10.2 %  vacation disbursement (feriepenger), as decreed by Norwegian labor laws.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;[The total work remuneration for five weeks thereby is NOK 37 193 per candidate, before tax].&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;The candidates will have their workplace at MiSA, and the project work will be undertaken in cooperation with other MiSA employees.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;If you have any questions regarding the internships, please contact me through mail or phone.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Best regards, Johan&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Johan Pettersen, PhD&lt;br /&gt;
Manager and Senior Advisor&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;MiSA AS - Miljøsystemanalyse - Environmental Systems Analysis&lt;br /&gt;
Phone: +47 938 09 682     Email: &lt;a href=&quot;mailto:johan@misa.no&quot;&gt;johan@misa.no&lt;/a&gt;     Web: &lt;a href=&quot;http://www.misa.no&quot;&gt;www.misa.no&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;
Address: MiSA AS, Beddingen 14, NO-7014 Trondheim, Norway&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Skype: johan.pettersen&lt;br /&gt;
 &lt;/p&gt;</description>
			<pubDate>2011-03-21 </pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Biogass i Norge</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/biogass_i_norge/</link>
			<description>&lt;p&gt;MiSA har ferdigstilt en miljøvurdering av biogass fra husdyrgjødsel, i et felles prosjekt med Øivind Hagen ved Sintef Teknologi og samfunn, og Kjell Josefsen ved Sintef Kjemi. Sluttrapporten er tilgjenglig nederst på siden.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Resultatene ble presentert på &lt;a href=&quot;http://www.biogass11.eventweb.no/MMN/Bioga110114130634.nsf/Firstpage?OpenForm&amp;L=N&quot;&gt;Biogass 11&lt;/a&gt;, Nasjonal konferanse om biogass og miljø på Brekstad 8-9 mars. Presentasjonen er tilgjengelig under. &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Prosjektet er gjennomført for Biogass Fosen ved Fosen Næringshage, og er et flerfaglig case-studie av et sentralt biogassanlegg for mottak av husdyrgjødsel på Frosta og Ørland. Forutsetninger for biogass er vurdert ut fra et teknisk/økonomisk, miljø-/klimamessig, og innovasjons-/næringsutviklingsperspektiv.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Hovedfunn&lt;br /&gt;
&lt;/b&gt;Kort summert viser miljøvurderingen at:&lt;br /&gt;
- biogassproduksjonen er et godt klimatiltak for landbruket&lt;br /&gt;
- transport av gjødsel gir et vesentlig utslippsbidrag og bør optimaliseres&lt;br /&gt;
- sammensetningen av husdyrgjødsla er viktig for gassutbytte, og dermed miljøpotensial. Frosta har mer gjødsel fra gris og fjærkre, og da et bedre gassutbytte per gjødselvolum sammenlignet med Ørland&lt;br /&gt;
- alle produkter fra et biogassanlegg bidrar positivt til miljøregnskapet. Lokal avsetning for de ulike produktene (varme, elkraft, CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;, gjødsel) er dermed avgjørende for miljøprestasjonen til et anlegg&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Klimagassutslipp fra gjødselhåndtering&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;
Det ble i løpet av prosjekttiden undersøkt ulike modeller for beregning av gasspotensial og egenskaper til husdyr­gjødsel. Konklusjonen fra dette arbeidet er at det er sv&lt;span&gt;ært vanskelig å finne verdier som er konsistente og entydige. Slik konsistens er nødvendig for å få en rettferdig sammenligning av situasjonen uten et anlegg (baseline) og med et anlegg i drift. &lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;span&gt;Vi har i sluttrapporten valgt å holde oss til faktorene som benyttes i den norske rapporteringen til FNs klimapanel IPCC, noe som gri et vesentlig lavere klimagassutsklipp fra konvensjonell gjødselhåndtering enn hva som er gitt i miljøvurdering av biogass i Danmark eller Tyskland. Hovedgrunnen til forskjellene er at kaldere klimagir mindre biologisk aktivitet under lagring, og dermed et bedre utslippsregnskap. &lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;span&gt;Direkteutslipp fra gjødselhåndtering er dokumentert i MiSA-rapporten &lt;i&gt;Direkteutslipp fra landbruket i LCA: Beregning av de direkte utslippene fra gårdsdrift og biogassanlegg, til bruk i livsløpsvurdering (LCA) av norsk landbruk&lt;/i&gt;, som også er tilgjengelig under. &lt;/span&gt;&lt;/p&gt;</description>
			<pubDate>2011-03-07 </pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>MiSA samarbeider med ski-VM</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/misa_samarbeider_med_ski_vm/</link>
			<description>&lt;p&gt;Ski-VM i Oslo ønsker å dokumentere sitt klimaarbeid og bruker MiSA til å sette opp klimaregnskap for arrangementet. Dokumentasjonen skal fullføres i etterkant av VM, men arbeidet har begynt allerede. &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Les mer om dette på &lt;a href=&quot;http://www.oslo2011.no/Kartlegger+klimagassutslipp.b7C_wljGW0.ips&quot;&gt;VMs hjemmeside&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;</description>
			<pubDate>2011-02-23 </pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>LCA på mat</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/lca_paa_mat/</link>
			<description>&lt;p&gt;Presentasjonen summerer noen av resultatene fra livsløpsvurderingen som ble gjennomført på konvensjonell og økologisk matproduksjon sammen med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2009-2010.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;MiSA fikk en unik mulighet til å vise frem resultatene for et interessert og kritisk publikum. Det ga mange spennende diskusjoner rundt metode, resultater og kommunikasjon av funn fra miljøvurderinger for landbruket. Noen av disse summeres her:&lt;br /&gt;
 - gir resultatene og metoden en riktig sammenligning av økologisk og konvensjonell?&lt;br /&gt;
 - er presisjonen god nok til å gjøre en slik sammenligning?&lt;br /&gt;
 - hva er farene ved å vise frem resultater fra slik sammenligning?&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Slidene finnes under. Merk at det er i etterkant gjort justeringer i resultatene for økologisk kornproduksjon som ikke vises i disse slidene.&lt;/p&gt;</description>
			<pubDate>2011-02-21 </pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>LCA av landbruksprodukter presentert</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/lca_av_landbruksprodukter_presentert/</link>
			<description>&lt;p&gt;Fylkesmannen i Vestfold og Telemark inviterte til seminar om økologisk mat og landbruk i Skien 25. november. MiSA var invitert for å gi et innblikk i den seneste forskningen knyttet til livsløpsvurderinger av matvareproduksjon, basert på egne prosjekter innenfor temaet.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hovedresultater knyttet til både økologisk og konvensjonell produksjon av melk og hvete ble presentert og diskutert. Spesiell oppmerksomhet ble gitt til hvilke forhold som påvirker miljøprestasjonen, og hvilke innsatsfaktorer og utslipp som står for den høyeste belastningen. Resultatene ble mottatt med interesse og vakte diskusjon i forhold til bruk av innsatsfatorer, driftsformer og metoder for spredning og bruk av gjødsel.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Ved slutten av innlegget ble det presentert en protype på en interaktiv flash-kalkulator utviklet av MiSA, hvor gårdbruker kan legge inn spesifikk informasjon om eget produksjonsvolum og bruk av innsatsfaktorer for bevisstgjøring av egen miljøprestasjon, forbedringspotensiale og benchmarking mot typisk norsk gårdsdrift for kjøtt- og melkeproduksjon.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Resultatene som ble presentert er et resultat av samarbeid med Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NIILF) om livsløpsvurdering av norsk økologisk og konvensjonelt landbruk, samt et prosjekt om livsløpsvurdering av mulig biogassproduksjon på Ørland og Frosta. Prosjektet er et samarbeid med Sintef for Fosen Næringshage, med støtte fra Norges Forskningsråd&lt;/p&gt;</description>
			<pubDate>2010-11-30 </pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Grønne innkjøp i offentlig forvaltning</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/groenne_innkjoep_i_offentlig_forvaltning/</link>
			<description>&lt;p&gt;Universitetet i Oslo har etablert MILEN, en tverrfaglige forskerarena for miljø og energi. MILEN arrangerte 25-26 November 2010 sin første &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/english/research/interfaculty-research-areas/milen/2010-conference/&quot;&gt;internasjonale konferanse&lt;/a&gt;. &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Johan presenterte &quot;From analysis to actions - Carbon footprint and green procurement in public administration&quot;. Artikkelen skrevet av Johan Pettersen, Hogne N. Larsen og Christian Solli, summerer konklusjoner fra gjenomførte Klimakost-prosjekter for norsk offentlig forvaltning.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Både artikkelen og presentasjonen er tilgjengelig nederst på siden. Eksemplene dekker kommuner, fylkeskommuner og universitet. Kort summert viser resultatene at:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt; - Organiseringen av innkjøp varierer mellom ulike organisasjoner, og dermed må innkjøpskriteriene også tilpasses den enkelte organisasjon. For eksempel er det en økende grad av kjøp av tjenester, som følge av privatisering av offentlig tjenesteyting. Dette betyr at innkjøp skifter fra direktekjøp av varer til innkjøp av tjenester - og grønne innkjøpsordninger må tilpasses dette.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt; - Typiske retningslinjer for grønne innkjøp gir en liste for varer og påfølgende innkjøpskrav. Dette er i de fleste tilfeller ikke tilstrekkelig siden det er stor forskjell mellom hva de enkelte organsisasjonene kjøper inn. Dette vises også mellom underavdelingene, som for eksempel mellom i utgangspunktet like kommunale grunnskoler.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt; - Klimakost er en kryssløpsmodell, det vil si den regner miljøpåvirkning fra innkjøp i pengeverdier. Dette gir Klimakost et veldig godt utgangspunkt for retting av innkjøpskrav siden det åpner for direkte kobling mellom innkjøps slik de vises i regnskapet, og miljøpåvirkning.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt; - Basert på resultatene som vi viser her kan vi gi konkrete anbefalinger til like offentlige forvaltningsorganisasjoner og underavdelinger i hver. Det er på tide at disse erfaringene oversettes til faktiske tiltak.&lt;/p&gt;</description>
			<pubDate>2010-11-30 </pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>MiSA skal utrede hurtigtog</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/misa_skal_utrede_hurtigtog/</link>
			<description>&lt;p&gt; I fase 2 av utredningen skal rammeverket for hvordan analysene skal gjennomføres klargjøres og defineres.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;En senere fase 3 skal gjøre selve analysen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;a target=&quot;_blank&quot; href=&quot;http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2010/Hoyhastighetsutredningen-har-tildelt-de-forste-kontraktene/&quot;&gt;Les mer her&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt; &lt;/p&gt;</description>
			<pubDate>2010-10-05 </pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Klimastyringsverktøy for avfallsbehandling</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/klimastyringsverktoey_for_avfallsbehandling/</link>
			<description>&lt;p&gt;I juni og juli i år har vi hatt to studenter hos oss på et sommerprosjekt for Grønt Punkt, &lt;b&gt;Oddbjørn Dahlstrøm &lt;/b&gt;og &lt;b&gt;Hrefna Rún Vignisdóttir&lt;/b&gt;, begge nå sisteårsstudenter ved masterstudiet for industriell økologi på NTNU.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Prosjektet har vært å lage interaktive presentasjoner som illustrerer effekten av økt sortering og gjenvinning av emballasje. Vi er glade og stolte over at resultatet fra arbeidet deres nå er i bruk. De har kjapt satt seg inn i og utforsket mulighetene i ny programvare, noe dette arbeidet inneholdt mye av.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Loop har laget en nyhetssak om klimakalkulatoren, på sitt nyhetsbrev &lt;a target=&quot;_self&quot; href=&quot;http://turretur.net/?artikkel=TAR-PULSEN-PA-CO2-UTSLIPP&quot;&gt;TurRetur&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Leveransen fra prosjektet er todelt:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;- Første prosjektmål var å lage en nettbasert klimakalkulator som viser hvordan klimaregnskapet for emballasjeavfall fra husholdninger avhenger av grad av kildesortering og valg av gjenvinning- eller sluttbehandlingsløsning - fordelt på alle landets kommuner og avfallsselskaper.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;- Andre delmål var å gi en tilsvarende visuell presentasjon for hvordan klimaregnskapet ser ut for en valgt emballasjeløsning over ele livsløpet, inkludert påvirkninger på produktet emballasjen skal beskytte.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;For oss i MiSA er dette prosjektet et godt eksempel på spesialtilpassede styringsverktøy laget med utgangspunkt i ivsløpsbasert miljøinformasjon. Det studentene her har levert er noe som i økende grad blir etterspørsel hos våre kunder.&lt;/p&gt;</description>
			<pubDate>2010-09-22 </pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>Ny ansatt hos MiSA</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/ny_ansatt_hos_misa/</link>
			<description>&lt;p&gt;Christine Hung begynte som vår nye rådgiver i livløpsvurdering og miljøsystemanalyse i september 2010. Christine har mastergrad i industriell økologi, fra NTNU, og vil være en viktig bidragsyter i LCA-prosjektene våre fremover.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Christine har bakgrunn fra kjemi og prosessteknologi, før hun begynte på NTNU. Studiene hennes har fokusert på miljøsystemanalyse, inkludert LCA, kryssløpsanalyse og MFA (mass flow analaysis). Christine har også erfaring fra miljøovervåking av landområder, inkludert innhenting og kjemisk analyse av vann- og jordprøver, samt økologisk overvåkning. &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Hun flyttet til Norge for to år siden fra Canada.&lt;/p&gt;</description>
			<pubDate>2010-09-13 </pubDate>
		</item>
		<item>
			<title>MiSA flytter</title>
			<link>http://www.misa.no/nyheter/misa_flytter/</link>
			<description>&lt;p&gt;Kort tid etter etableringen flyttet MiSA inn på NTNUs egen inkubator for nye bedrifter, Innovasjonssenter Gløshaugen i januar 2008.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;MiSA har etterhvert vokst seg ut av Innovasjonssenteret, og i august 2010 flyttet MiSA inn i nye kontorlokaler på Beddingen 14, på Solsiden i Trondheim.&lt;/p&gt;</description>
			<pubDate>2010-08-31 </pubDate>
		</item></channel></rss> 
