|
|
|
Livsløpsvurdering - LCA
En komplett miljøanalyse av produkter og tjenester må se på de samlede miljøkonsekvensene gjennom livsløpet, fra vugge til grav. Livsløpsvurdering, eller på engelsk: life cycle assessment (LCA), er en standardisert metode for dette.
Bruk til produktutvikling og strategi
Helhetlig miljøanalyse av produkter og tjenester gjennom LCA er nødvendig i mange tilfeller:
- produktutvikling med hensyn på miljø, det vil si bestemme de største bidragene til bruk av ressurser (vann, energi, landareal, materialer) og utslipp til miljø
- miljøvaredeklarasjoner, som EPD type III eller andre. Les mer om dette hos EPD-Norge
- beregning av karbonfotavtrykk/klimafotavtrykk for produkter og tjenester, for eksempel som gitt av de britiske veiledningsdokumentet PAS2050
- annen dokumentasjon rettet mot kunder eller myndigheter, som for eksempel krav til bruk av beste tilgjengelige teknikk (på engelsk: best available technique, BAT). Mer om krav til BAT finner du hos det europeiske IPPC byrået, EIPPC Bureau
Hva er LCA
Historien til LCA begynte på 60-tallet, da under navnet "kumulativt energiforbruk". Kumulativt henspeiler på summen av de ulike livsfasene fra vugge til grav, det vil si materialutvinning, foredling/produksjon, bruk og avhending av produktet. Mye av det tidlige arbeidet fokuserte på emballasje, samt energiteknologier og energikjeder.
Fagfeltet for LCA har utviklet seg mye de siste årene. I dag er det flere kommersielle databaser som beskriver typiske materialer og prosesser, og mange metoder for å se på ulike miljøkonsekvenser. SimaPro er et eksempel på software-verktøy som brukes til å samle, behandle og tolke informasjonen som brukes i LCA.
Fremgangsmåten for LCA kan deles inn i fire påfølgende stadier:
- Mål og omfang, som innebærer å definere funksjonen til produktet, og sette ned hvilke rammer som skal gjelde for vurderingen.
- Beregning av livsløpsinventar, det vil si å avdekke hva og hvor mye som forårsakes av ressursinnsats og utslipp til miljø. Blant ressurser kan det være relevant å se på forbruk av vann, energi og landareal, samt materialer som inngår i produkt og produksjon. Alle utslipp til vann, luft og jord kan vurderes.
- Omregning av de fysiske materialstrømmene i livsløpsinventaret til indikatorer for de miljøkonsekvensene disse forårsaker. Et velkjent eksempel på en miljøindikator er kg CO2-ekvivalenter, som brukes som mål på bidrag til global oppvarming. Utslipp av andre klimagasser, som lystgass (N2O) og metan (CH4), blir da omregnet til kg CO2-ekvivalenter.
- Tolkning av resultatene sett i forhold til målsetningen og rammene som er satt for studien, for eksempel om resultatene indikerer at betydningsfulle bidrag kan være utelatt. Det kan være relevant å vurdere presisjon i resultatene med hensyn på usikkerhet, eller valg gjort underveis i studien.
En mer utfyldig beskrivelse av LCA og kilder til videre informasjon er gitt i dette dokumentet, som er et utdrag fra PhD-avhandlingen til Johan Pettersen. Ellers er LCA beskrevet i flere ISO standarder i ISO 14000-serien, deriblant NS-ISO 14040:2006 (grunnprinsipper) og NS-ISO 14025:2006 (utarbeidelse av miljøvaredeklarasjoner).
Senere utviklinger
Livsløpsvurdering består i utgangspunktet av å beskrive utvekslingene av material, energi og enkelte tjenester mellom aktører i verdikjeden til et produkt. En annen tilnærming er å bruke økonomiske transaksjoner som utgangspunkt. Dette gjøres i kryssløpsvurdering, som på engelsk kalles input-output analysis (IOA). En betydelig utvikling som har skjedd innenfor LCA de siste årene er å kombinere informasjon fra tradisjonell prosess-orientert LCA med den informasjonen som beskrives av transaksjoner mellom aktører i økonomien. Det siste kan en for Norge finne i statistikk utgitt av SSB.
Kombinasjon av LCA og IOA kalles gjerne hybrid-LCA, der viktige bidrag har blitt gjort ved NTNU, Program for industriell økologi. Se blant annet PhD-avhandlingen til Anders Hammer Strømman og MSc-oppgaven til Christian Solli.
Systemperspektivet i LCA
Etterhvert som fagfeltet for LCA har modnet har livsløpsvurdering vokst fra å være en strengt produktfokusert metode til å bli et mer systembasert verktøy for miljøanalyse. LCA inkorporerer systemperspektivet på to viktige måter
- livsløpsperspektivet utvider vurderingen fra å fokusere på enkeltprosesser til å se på hele verdikjeden under ett
- rammeverket for miljøkonsekvensvurdering i LCA åpner for å betrakte flere ulike typer miljøkonsekvenser samtidig, noe som avdekker eventuelle avveininger mellom ulike typer miljøpåvirkninger
Begge disse punktene er viktige prinsipper som kan brukes i mange ulike sammenhenger og som åpner for å avdekke tidligere skjulte sammenhenger mellom produksjon/forbruk og miljøpåvirkning.
Ja takk - jeg ønsker å bli kontaktet!
Ta gjerne kontakt med oss for å høre hvordan vi kan bidra til din miljøprestasjon
|
