Kryssløpsanalyse - IOA
Kryssløpsanalyse (IOA: input-output analysis) kan brukes til å beregne livsløpsutslipp på samme måte som LCA. Kryssløpsanalysene kan brukes som enkeltstående analyser, eller i kombinasjon med LCA i såkalt hybrid livsløpsanalyse. Vi bruker kryssløpsanalyse i forbindelse med verktøyet klimakost samt i frittstående analyser.
Historikk
Ved å kombinere statistikk over økonomiske transaksjoner mellom de ulike sektorene i økonomien med informasjon om utslipp fra ulike sektorer, kan man beregne de direkte og indirekte utslippene som kommer som en følge av en gitt etterspørsel etter varer eller tjenester. Metodikken ble først utviklet av "nobelpris"-vinner i økonomi Wassily Leontief på 1930-tallet, og utvidet med miljø- og ressursinformasjon på 70-tallet.
Utvikling
Tilnærmingen blir kontinuerlig utviklet i forbindelse med bruk innen livsløpsanalyser, enten frittstående, eller i kominasjon med prosessbasert LCA. Metodikken brukes også i forbindelse med studier av utslipp "innbakt" (EN:embodied) i handel, hvor multiregionale modeller som omfatter hele verden er laget, eller i studier av hvilke faktorer som påvirker utvikling av utslipp over tid, såkalt strukturell dekomponering (EN:structural decomposition analysis).
Beregninger
Selve beregningene foretas som regel i avanserte matematiske beregningsverktøy, da datamengden og kompleksiteten i beregningene ofte er for stor for verktøy som Excel etc.
MiSA og kryssløpsanalyse
MiSA utnytter mulighetene til kryssløpsanalyse i både hybrid-LCA studier, LCA studier basert utelukkende på input-output data, samt i verktøyet klimakost. Det matrisebaserte beregningsrammeverket passer som hånd i hanske med LCA-beregninger og ved å benytte internt utviklede beregingsprogrammer kan vi analysere systemene i stor detalj. Vi følger kontinuerlig med på det som foregår inne fagfeltet og vil være de første til å ta i bruk ny metodikk og nye datakilder som blir tilgjengelige.
Utslipp fra norsk etterspørsel 2005
Vi har gjort beregninger for totale norske utslipp av klimagasser (og andre typer utslipp) i 2005. De geografiske klimautslippene, det vil si alle utslippene fra norsk økonomisk aktivitet, var omtrent 65 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2005.
Norsk økonomisk aktivitet, og dermed utslipp i industri og næringsliv, blir drevet av flere typer etterspørsel:
- Husholdninger
- Offentlig etterspørsel
- Netto økning i kapital
- Endringer i lagerbeholdning
- Eksport
I tillegg har man direkte utslipp i husholdningene, fra aktiviteter som oljefyring og bilkjøring. Denne etterspørselen induserer også aktivitet i andre land gjennom at vi importerer varer og tjenester fra dem.
Vi har beregnet konsumentbasert klimafotavtrykk for Norge i 2005. Dette vil si at vi allokerer utslippene til den endelige etterspørselen og ikke til industrien hvor utslippet faktisk skjer. Import er foreløpig inkludert som en meget forenklet modell hvor økonomien vi importerer fra er lik den norske, med unntak for elektrisitetssektoren hvor vi undersøker ulike elektrisitetsmixer. Vi vil etterhvert inkludere bedre multiregionale modeller.
Figuren under viser de konsumentbaserte utslippene fra norsk innenlands (dvs ikke eksport) etterspørsel med norsk elektrisitetsmix for innenlandsk produksjon og europeisk mix for import. Figuren viser de relative bidragene fra ulik etterspørsel til den total miljøbelastningen. Absolutte tall er inkludert i selve søylene. Vi ser at det er store variasjoner mellom de ulike typene miljøpåvirkning som er inkludert, blant annet varierer de direkte utslippene i husholdningene sin andel fra rundt 68% for partikler (oljefyr, vedfyr, transport) til kun ca 12% for global oppvarming og under 4% for forsuring. Det er også verdt å merke seg at de totale utslippene av klimagasser som følge av norsk forbruk er lavere enn de geografisk baserte utslippene; ca 52 mot 65 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Hvis man ser på husholdningenes forbruk, direkte og indirekte, er klimautslippet omtrent 7,8 tonn CO2-eq. per nordmann. Fordeles utslippene fra alt innelands etterspørsel på innbyggerne, er utslippet ca 11,3 tonn CO2-eq. per nordmann.
.png)
Ja takk - jeg ønsker å bli kontaktet!
Ta gjerne kontakt med oss for å høre hvordan vi kan bidra til din miljøprestasjon
|
